Hei alle saman. Pga teknisk tullball vart det vanskli å få flytta bloggen så eg gir blanke jammer og slår meg til ro med å bruke blogspot videre, sjølv om den ikkje har dei beste løsningane så er den iallefall gratis, faktisk så har det skrangla inn nokre kroner vi reklame. Vel, uansett, no er eg tilbake og SoulForSjela skal bli oppdatert sånn ca 2-3 ganger i uka.
Først ut er The Staple Singers og nokre spor fra deira fantastiske utgivelse på Epic fra 1965 spelt inn live i Chicago New Nazareth Church: Freedom Highway. Dette er ei skive eg har vore på leit etter lenge, men den har desverre ikkje blitt gitt ut på CD, og det har vore vanskelig å finne eit ex som var NM. Du må ikkje blande saman med skiva Freedom Highway på CD som Legacy gav ut i 1991, for den inneholder kun 2 sanger fra live skiva, og resten er studio opptak fra andre Epic innspelingar, det er bra det og, men ikkje bra nok.
Freedom Highway vart mi favoritt gospel skive etter første gjennomlytting. Denne skiva overgår andre såkalla gullkorn som Shakin the Rafters av og med Abyssinian Baptist Gospel Choire eller Pastor T.L Barrett si skive Like A Ship....(without a sail). Det som skiller denne skiva fra andre gospel skiver er at Roebeck "Pops" Staples svampete blues gitar, samt dei ekstremt tette harmoniane skapt av hans 4 barn: Mavis, Cleotha, Pervis og Yvonne, der sjølsagt Mavis er den store stjerna når det kjem til vokal prestasjoner. Andre element som gjer dette til ei glede å høyra på er at bandet også består av ein groovy trommis og ein på ståbass (har ikkje klart å spore opp kven dette er). No har eg ikkje kleia meg til å få ordna utstyr til å rippe vinyl skiver, så eg slenger med dei 2 spora som finnes på Legacy utgivelsen.
The Zookeepers fra Boston består av 4 unge gutter med lopper i blodet. Dei debuterte med The Frenchman i 2007. Ei klassisk DIY lo-fi pop/rock skive, og nett som Ween har dei masse humor, men veit å ikkje dra det for langt så musikken ikkje havna i andre rekke. Dei er i disse dager ute med skiva Good Looking Out, deira 8ande utgivelse!! Det er morro å høyre korleis dei har utvikla seg på disse få åra: sangane er bedre produsert og arrangert, dei har gått til anskaffelse av bedre utstyr til opptak og etter kvart fått ei god samling med instrumenter som fyller deira lydbilde godt. Du kan sjøl sjekke ut og laste ned skivene deira gratis eller donere nokre spenn her.
Woods (Brooklyn, NY) er eit band for dei som liker små psykidelisk lo-fi pop. Eg har alltid lika lyden deira, men tidligere skiver som Songs of Shame har kanskje mangla litt når det gjelder å få satt saman nok gode sanger til å vare ei heile skive. Dette har dei no gjort noko med, og deira nye skive At Echoe Lakes inneholder nok variasjon til at eg aldri dovner av.
Harlem Shakes (Brooklyn, NY) er eit band som oppstod i 2006, gav ut sin første EP Burning Birthdays i 2007 og har rukket og turnert med band som Deerhoof, Vampire Weekends, Beirut og Arctic Monkeys. Gav ut debut albumet Technicolor Health i 2009. Eit album spekka med solide pop låter.
Har endelig fått tak i skiva til Parlovr (uttales parlour), og den skuffa absolutt ikkje. Jaudå, skiva er stappa med kjente Montreal hooks, arrangement og lyder som fører deg tilbake nokre indie år. Men likevel så låter det utrolig friskt, skiva er stappa med solide låter som har eit lydbilde som inviterer deg heilt inn. Eg har forstått det slik at dei oppstod som eit motstykke til alle dei overbefolka banda (les: Arcade Fire), og det er fasinerandes korleis 3 personer klarer å fylle rommet kun med trommer, gitar og keyboard. Albumet kom først ut i 2008, før det vart snappa opp av Dine Alone Records som har gitt den ut på nytt.
Steik, dette må eg sei var veldig morro å høyre. Ekkje så stor fan av dissa retro garage banda, at dei gidder å spele gamle riff på nytt, men det er vel noko med å ha det gøy uten å være fancy. Men det som skiller Jim Jones Revue frå dei andre skrammla er at det jaggu meg funker på skive. Stort sett funker denne type mojo best live pga trøkk og svette, og faller ofte igjennom når dei prøver å klore det ned på tape. Men lyden til Jim Jones Revue er heilt fantastisk, det er som om bandet er på vei til å sprenge seg ut av høgtalerane. Har ikkje opplevd lignandes sidan eg hørte den dobble 7" Gotta Get Some Action NOW! av og med Hellacopters. Dette er vel slik The Goo Men burde høyrast ut på skive. Geleder meg til å sjå disse gutta live!
