The Soul Queen Of New Orleans fikk aldri det massive gjennombruddet som var forventa. Det er snodig, for hennes stemme og sanger er på høgde med det beste fra utlandet som Aretha Franklin og Etta James. Eg anbefaler skiva Wish Someone Would Care (1964), ei grom skive med deilig 60-talls lyd.
Dette er rå 50-talls rock&roll på sitt beste. Larry Williams hadde kanskje ikkje den mest tekniske strupa, og likte vel meir å få belcha følelsane ut. Mange av hans orginal sangar har blitt standarda i dag: Dizzy Miss Lizzy, Bad Boy, Bony Moronie, Slow Down, She Said Yeah, alle sanga som vart covra av både The Beatles og Rolling Stones. Hadde sine beste år på selskapet Specialty, i samme periode som Little Richard. Når Little Richard trakk seg tilbake, så var alt satt inn på at Larry Williams skulle ta over hans del av platemarkedet. Men den gang ei, karriera stoppa brått opp. Hadde nøkne kjedelige øyeblikk på både 60 og 70-tallet der han prøvde å blåse liv i karriera. Larrys liv minner meg mykje om Arthur Alexander: begge hadde orginal låter som vart covra av den britiske røkla, men omga seg aldri med dei riktige folka, og satt igjen kun med minner og lite som sikra eit godt og trygt liv. Vart funnen død i 1980 sittandes i sin stol med kulehull i haude og revolveren i fanget. Anbefaler forøvrig skiva Larry Williams Show med Johnny Guitar Watson. Ei feit live skive fra 1965 med veldig bra lyd.
Han skal vist nok være ein stjerneorganist, og den 15 september speler han verker av Bach, Mendelssohn, Walton og Elgar i Oslo domkirke. Dette trur eg er verdt å få med seg. Det er bare å stille seg i kø, husk å ta med mjuk pute.
