Forelskelse ved første lydtrykk, Erika Wennerstroms stemme er så full av spor fra god smak, av den typen som gjer det verdt å høyre på sjølv om eg i utgangspunktet skulle vøre skeptisk. Garage band fra Cincinnati......du veit.......løkhauda i Black Keys som eg las dei vart samanlikna med....skjønner..? Derfor var det utrolig digg når Parted Ways kom skliandes ut av høgtalerane, smooth som faen, streit på den måten at det er ingen vits i å gjere det til noko arbeid, kvifor skulle dei det? Dei har jo Erika! Dei har så langt gitt ut 4 skiver, den første i 2005 og den siste akkurat ute no: Arrow. Dei 3 første skivene har eit meir klassiskt rocke trio uttrykk, og der er nok av feite sanger på alle skivene, men kvar for seg litt enkle?? Den siste skiva Arrow har eit meir detaljert lydbilde, og ein meir slack western feel over heile skiva. Etter å ha hørt den var min første tanke at dette er skiva Neil Young aldri kjem til å lage, men betyr det nøke?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar