"Lee Fields is the real deal". Jaudå, Pitchfork klarer å skvise ut nøke fornuftig i ny og ne dei og. Lee Fields er beviset på at det fortsatt finnes og lages deep soul i dag. Det som gjelder for meg er at lyden (sjølsagt) høyres ut som noko som kunne ha seve ut fra Stax eller Fame Studios i overgangen mellom 60- 70-tallet. Foretrekker Lee Fields framfor andre som holder deep soul tradisjonane ved like: Charles Bradley (hadde no han bare hatt litt teknikk) og Sharon Jones. Det må nevnast at Lee Fields er ingen fersking, han har vøre der når ting skjedde, og gav ut sin første singel Bewildered (Bedford) allereie i 1969.
Anbefaler dykk å sjekke ut hans skive My World (Truth and Soul, 2009). Han er forøvrig aktuell med skiva Treacherous (DBA, 2011), og eg kjem tilbake til den så fort eg har fått sjekka den ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar