The Harlem Shakes

Er fortsatt irritert over at dette fine pop-orkesteret har lagt opp. Men ein får nyte det som finnes og håpe at nokre av karane klarer å stable nye prosjekter på beina. Uansett, kom over sangen A Night, som er ein tidlig versjon av sangen Sunlight som er på skiva Technicolor Health.

Baby Huey

Enda eit fantastisk talent med ei stoooor stemme som daua av overvekt så alt for tidlig. The Baby Huey Story: The Living Legend (1971) er den einaste tilgjengelige utgivelsen. Absolutt verdt å grabbe med seg neste gang du er i ei musikksjappe. Vart du kåt på meir info?

Norske favoritter akkurat no

Jonas Alaska - In the Backseat from Jonas Alaska on Vimeo.

Kakkmaddafakka - "Restless" - official music video from Franck Annese on Vimeo.

Ane Brun - Do You Remember (Official Video) from Ane Brun on Vimeo.

On Purpose

I motsetning til Kukk Nilsen så liker eg musikk som er fancy, stappa med detaljer, band som stadig pusher seg sjølv til å overraske og som gir blanke faen i den raude tråden og popformelen som Ravi driver å maser om. For meg handler det om å være tilstede der og da. Her er litt info fra gutta sjølve:
we recorded this in a basement on long island in the summer, 2010. it explores foreground music (as opposed to background), our obsession with irony, and our difficulty with sincerity.
Stikk hit og sjekk ut fleire flotte sanger.

Ghost Outfit

Dette er ein duo fra Manchester, og eg liker dei på samme måte som eg liker By Coastal Cafe: langt der inne høyrer eg Beatles, Beach Boys og Ramones. Videoen til Cough inngår i deira ukentlige Young Ghost Weekly Video Thang, sjekk her for fleire fete sanger og trippy videoer.

Cough from Ghost Outfit on Vimeo.

Death Grips

Wow, dette er merkelig greier som eg ikkje klarer å slutte å høyre på, det er noko forstyrra over det heile som kiler seg fast i barken. Du kan laste ned Ex-Military Mixtape her.

(Gotta Get Some Action) NOW!

Alltid like trøtt i tryne den første arbeidsuka etter ferie, og for å gjere meg klar setter eg på denne for å booste meg opp. Steik, dette er tøffe saker, dette var den gang da The Hellacopters sparka balle. Sangen er henta fra den dobble 7" med samme navn og som kom ut i 1996 på White Jazz. Digger lyden, det høyres ut som bandet er på vei å sprenge seg ut av høgtalerane. Såg dei på John Dee i 1997 (?), og eg vart heilt satt ut for eg hadde ikkje hørt ein tøddel før dei drog igang maskineriet og kjørte over oss 40 som hadde dukka opp på giggen. Var ein stor fan nokre år etter dette, men etter som åra gjekk vart lyden meir strigla og låtane meir tamme.

Peter Green & Friends

He, sjå kor han kosa seg når han drar ein av verdens vakraste sanger: Dark End Of The Street.
Litt info om sangen henta fra Songfacts: "Penn recalled to Mojo magazine January 2008 how they came to write this song: "Me and Chips were in a poker game, and we took a break and went back to our room. And there was a guitar and we started the song. I wrote it as far as I could and handed it to him and we finished it up really fast. It was maybe a year before James Carr recorded it. And the reason James Carr got it was because he was next. That's the way they used to get the songs in Memphis, whoever was next got the next song." Penn added: "James Carr, he had some great records but he was kind of an Otis sound-alike. But when he did 'Dark End Of The Street' I think he found his own voice. He never sounded like that again, I think he had some problems (Carr had a drug addiction). But he was one great singer. His record can't be touched. The whole make-up of the record, it screams 1966. There's something about that time that got on that tape that I've never heard anybody get that close to."

Peter Green & Friends, Live The Junction Cambridge, 11.03.2010

The Harlem Shakes

Typisk, her har eg gått og venta på deira oppfølger til den gromme popskiva Technicolor Health fra 2009. Dei tok seg vist ein pause etter debutskiva, og det var det. Virkelig synd at vi ikkje fekk høyre kva dei hadde inne av framtidige påfunn. Technicolor Health er ei av dei skivene som eg så og sei liker alle sangane på, og det er sjeldan vare for min del. Men eg kom heldigvis over deira EP Burning Birthdays (2009) som inneholder nokre flotte pop korn, bare sjekk ut Red Right Hands.

The Harlem Shakes - Red Right Hands

Buddy Rich

Jepp, verdens kulaste trommis. Foretrekker Buddy framfor Gene Krupa rett og slett pga speed.