01.04.2012

King Charles

Det har vore ei stund sidan eg har hørt noko fra den kanten. Eg har funne ut at eg foretrekker hans små live sessions med kun han og ein gitar. Studio versjonane av sangane har ofte eit småkjipt drag over seg, skulle ønske han kunne holde det meir ekte enn å dra på med unødige detaljer, og ved mangel på noko anna prøve å fikse det med fjong lyd. Her er Mr. Cool sin versjon av Impending Doom fra Songs From The Shed Sessions. Sjekk ein tidligere klogg for meir lyd med bevegande bilder.

Algiers

Har endelig fått Blood 7" i posten! Eg er jo glad i soul og gospel, og få detta kombinert med eit meir moderande uttrykk gjer meg varm i kroppen. Eg gleder meg til fortsettelsen!

12.03.2012

Algiers

Er du på nettet og flipper gjennom det eine jævla dritt bandet etter det andre heilt til du får utvikla tunnelsyn, så blir ein av og til kraftig blenda når ein endelig kjem over noko som føles friskt og nytt ut. Algiers er eit slikt band. Dei kjem ut med ein 7" på Double Phantom. Min favoritt er B-sida med sangen Black Eunuch. Dette er bandets beskrivele av sangen: "..gurgles with the tension of punk gospel impotence, billowing to bursting before succumbing to an Axelrod/Greenwood orchestral relent."

Stikk hit og sjekk dei ut!!!!

Campfires

Det første eg fall for var den deilige skakke lyden, detta er jo lo-fi pop psykodelia! Mannen bak heiter Jeff Walls (Portland), og han er ute med ny MC kalla Slaughter Tropes. Stikk hit og sjekk ut fleire sanger og utgivelser.

Pale Seas

Av ein eller anna grunn så minner dette bandet meg om Movietone, kanskje mest pga. at dei gir meg ein nerve som dei fleste andre gitarsubbande banda eg kjem over misser på. Dette er for øyblikket favoritt sangane mine når eg blir lei meg når eg finn ut at det er tomt for øll i kjøleren. Eg synes dette er veldig fin pop musikk. Musikk som er perfekt å slenge seg på sofaen for å fordøye dagens middag.
Følg lenka og sjekk ut 3 nydelige sanger:
Pale Seas - Places to Haunt

Garnet Mimms

Garnet Mimms (1933) har eg alltid syntes har vore litt soft for min smak, men denna live versjonen av As Long As I Have You er jo det masse trøkk i. Bandet som er med på opptaket er fra Skotland og heiter The Senate. Dei var hans faste band på turne på 60-tallet. Garnet Mimms er fortsatt aktiv og kom ut med gospel skiva Is Anybody Out There? i 2007. Forøvrig kan eg legge til at den søkka big time!






05.03.2012

Sjarmige barn

Korleis i huleste heite kan nokon kalle dette "creepy as hell"??? Fordi det er fra Nord Korea? Eg synes dette er super sjarmigt, og dei er jo plenty med talent. Det einaste snåle eg kan sjå er at dei burde kanskje ha spelt på 3/4 gitarer.



Brushy One String

Han er sjølvsagt The King Of One String, og han har tydeligvis fått seg sin eigen dokumentar som eg skal sjekke ut. Eg er rett og slett nyfiken om han klarer å holde detta spanande gjennom ein heil dokumentar, kva trur du?

Botswana

Har kome over nokre kanaler på Youtube som poster hærlig musikk fra Botswana. Her får du uvanlig spelestil, sure og skakke gitarer som mangler strenger og nokre kids fra The Marimba Band Of North Side Primary School Gabarone.





Blues favoritter


Har hatt dilla på feite blues låter dei siste ukene, og da snakkar vi ikkje om Maarud Chips Blues, og eg tenkte det passa med å poste nokre av dei på denne memetisk ekspressive kloggen SoulForSjela. Skiva My Guitar Wants To Kill Your Mama er den beste samleskiva med blues eg har kome over på ei god stund. Det var den som introduserte meg til Sly Williams og den skarpe låta I Believe In A Woman. Når eg så skulle grave for å finne meir gull, så var det kun sangen Boot Hill som dukka opp. Og det var det. Det viser seg at Sly Williams sannsynligvis er eit pseudonym som vart benytta da artisten var under kontrakt med eit anna selskap. Det er faktisk ingen som heilt veit kven det er, men forslag på nettet er Jesse Allen eller Clarence Samuels. Sangen har ein av mine absolutte favoritt gitar soloer!!

I Believe In A Woman - Sly Williams


Lonnie Mack (1941, USA) er ein av dei få blues gutta som eg har sett som tyr til Flying V gitar. Han har ein spelestil med fart og snert i plukkinga si, også er det ikkje så vanskelig å høyre at han sper på med litt rocknroll, han var jo tross alt ein av dei som drog blues-rock toget og gjorde det til ein sjanger. Forøvrig var han ein av dei første som starta med å bruke whammy arma aktivt (sjekk ut låta Wham fra 1963). Eg digger lyden på sangen Baby Whats Wrong, masse reverb der trommene høyres ut som dei står langt unna i ein stor sal. Også må det nevnast at soulgruppa Gigi & The Charmaines er med på vokal, og da kan det faen meg ikkje gå gæli her i gården! Kan forøvrig legge til at Lonnie Mack har vore studio musiker for blant andre The Doors, James Brown, Freddie King og Stevie Ray Vaughan.

Baby Whats Wrong - Lonnie Mack m/ Gigi & The Charmaines



Elmore James (1918 - 1963, USA) er jo kjent som kongen av slide gitar, og han gjekk elektrisk tidlig og var kjent for å dra på når han spela opp til fest. Bakgrunne for hans lydbilde oppstod da han returnerte fra andre verdenskrig (der han var med på å invadere Guam) og fekk seg jobb i ei elektrosjappe. Han plukka deler og satte dei saman, og saman med 2 stk. DÀrmond mikker plassert litt uvanlig så fekk han sin sound. No representerer kanskje ikkje sangen Shake Your Moneymaker hans slide skills, men det er min favoritt låt med denne karen. Han strauk med i 1963 pga. hjerte trøbbel.






Shake Your Moneymaker - Elmore James



Magic Sam (1937 - 1969, USA) sin musikk veit eg svært lite om, men etter å ha kome over detta live klippet så må eg bare få heve meg rundt å sjekke ut kva anna han har å by på, for den gitarlyden han har er sjuuukt heftig: EAT SHIT AND DIE JACK WHITE! Opptaket er fra ein blues festival i 1969.



Otis Rush (1935, USA) har den beste versjonen av I Cant Quit You Baby (da snakker vi orginalen, ok?), og på detta live opptaket fra 1966 så klarere eg ikkje å la vær å smile når han drar i gang med WWWWWEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEELLLLLLLL .......Forøvrig er det alltid fett å sjå links gitarista som ikkje tok seg bryet med å strenge om (gjelder sjølvsagt ikkje for Kukk Nilsen og The Boppers).